BLW :: Hva er vitsen?

BLW baby eats kiwi fruit
En klassisk kiwi-hatt
Først av alt, til dere som har et barn på 4-5 mnd og lurer på om dere kommer til å overleve det neste halvåret, BLW eller ikke:  Det går bra!  Akkurat nå sover min kjære på sofaen og vår lille bolle i vogna utenfor, og jeg er bare ca. 85% trøtt.  Dvs. 15% opplagt!  Hvem hadde vel trodd det for 18 mnd. siden når hun ennå lå på puppen halve natta.

Men til poenget.  Mange, mange ganger de siste 18 mnd. har jeg blitt spurt hva som er vitsen med BLW.  Det er ikke fordi jeg har misjonært (OK, noen ganger har jeg misjonært.. jeg er en av de mødrene.. når folk sier at "de må jo spise grøt" så er det vanskelig å holde tilbake), men fordi folk har spurt når de ser Bolle, 7m, spise svinekotelett rett fra beinet.  Og da må jeg jo fortelle.

Når jeg sier spurt, mener jeg "forhørt".  Min egen mor, f.eks., trodde jeg var gal da jeg gav Bolle en skorpe å spise da hun var 6 mnd.  Og BLW er ikke for alle.  Som min veileder sa da jeg jobbet som atferdsterapeut for ei jente med autisme:  Metoden er rett for alle barn, men ikke for alle familier.  Hvis du er en sånn forelder som ikke greier å slappe av hvis du ikke vet hvor mange gram gulrot som gikk ned ila. dagen, så ville jeg holdt meg til mosens og flaskens verden.

Jeg, derimot, bryr meg ikke om Bolle går en hel dag og kun har spist parmesan (stjålet bak min rygg så hun kan spise dem som et eple.. DYRT!), så her er mine personlige grunner for å velge BLW over gaffel og karaffel:
Mao. tror jeg ikke mos er skadelig om det gis fra 6 mnd. alder, men det er heller ikke nødvendig.  Det er så mange pitfalls:  Man kan ende med å lokke maten i barnet, følge med på hver skjefull de tar (jeg ammer så var uansett ikke vant til å måle mengde melk per måltid etc.), og de begynner selvsagt å kjede seg fordi det å bli matet ikke er særlig utfordrende motorisk.  Verden er et skummelt nok sted å være forelder i om man ikke i tillegg skal bekymre seg over hvorvidt barnet får i seg nok mat eller ikke.

Hvis du er enig i mine grunner, er det altså bare å sette i gang!

Etiketter: ,