Nye retningslinjer på vei :: Hvorfor jeg håper 6-månedersgrensen beholdes

I går leste jeg på Babyverden nok en forvirrende artikkel om mattilvenning hos barn. Synes stadig jeg ser dette i avisene, og jeg synes det er et kroneksempel på dårlig informert og forvirrende journalistikk. Skal man smaksprøvebegynne ved fire måneder?  Vente til 6 måneder?  Klumper?  Ikke klumper?

Og nå kommer det snart nye retningslinjer.  Jeg håper de beholder 6-månedersgrensen.

Det ser ut til at mange foreldre lurer veldig på dette med fast føde, i sånn grad at det stresser barna (som artikkelen faktisk sier) og skaper en kamp over bordet som ikke kan være bra for noe som helst.  Da er sånne artikler ikke særlig hjelpsomme.

Artikkelen baserer seg i stor grad på synsing fra et mindretall profesjonelle i feltet, og journalisten ser ikke ut til verken å ha satt seg skikkelig inn i saken selv eller å ha giddet til å lese forskning på feltet. Når det dreier seg om et så kontroversielt felt synes jeg det er viktig å få litt oversikt før man lar andres meninger skrives ned som god fisk.

 Et review fra 2011 (tviler på at feltet er revolusjonert siden den gang) sier at det ikke finnes sikker forskning om rollen til smakseksponering, introdusering av klumper eller en eventuell sensitiv periode for mattilvenning. Enhver nyhetsartikkel om dette temaet bør derfor tas med en klype salt.

Smaksargumentet
Et av hovedargumentene med tidligere tilvenning er at man får introdusert flere smaker før barnet blir neofobisk. Men smakseksponering begynner ikke når ungen får suge mango-pure fra fingeren din.  Det begynner i fostervannet og fortsetter gjennom amming, selv om flaskebarn selvsagt ikke får den samme variasjonen.

Forskning viser at forskjellig type melkesmak før 6 mnd. påvirker barnas åpenhet for nye matsmaker ved 8.5 mnd alder -man kan tenke seg at ved amming varierer smaken såpass at dette i seg selv er nok smaks-eksponering om man bekymrer seg over dette mht. venting til 6 mnd.  Jeg har ikke funnet noen forskning som tester smaks-preferanser hos ammebarn ved avvenningstidspunkt, med mødre som har et variert kosthold mot mødre som har et ensartet kosthold.  Ville vært interessant å se hva resultatet var!  Noen som vil være med?

Jeg tenker at noe av problemet med forskning på melkesmak er at det selvsagt er utrolig vanskelig å forske på ammebarn -noen som har lyst til å smake på 80 prøver morsmelk per dag og finne et reliabelt ratingsystem..? Derfor er mye av forskningen på flaskebarn, og det er ikke umulig at det burde vært to sett med retningslinjer -ett for ammebarn og ett for flaskebarn.

I tillegg:  Hvis man er så opptatt av smaks- og tekstureksponering at man vil begynne ved 4 mnd., hva er da denne greia med å introdusere en ny most mat hver tredje dag?  Det er verken veldig effektivt mht. antall smaker eller antall teksturer.

Her slår jeg selvsagt et slag for BLW.  Ved å gjøre BLW og vente til 6 mnd, er barnet klart ved start for en rekke teksturer og smaker.  Ila. de tre første dagene kan barnet få servert mange forskjellige matvarer med forskjellig tekstur og smak.

Det er ingen tvil om at det finnes et vindu som lukker seg i ca. 9 mnd.-alder mht. klumpete mat, men det er jo ikke det samme som smak!  Faktisk viser forskning også (ikke helt overraskende) at tilvenning til mengde og tekstur går raskere hvis barnet er eldre ved start.

Har derimot ikke funnet noe forskning som viser at smaksvinduet lukker seg ved 6 mnd.  Det er heller ikke er den anekdotiske erfaringen til foreldre flest, som kan fortelle deg at barnet blir mer skeptisk til nye smaker først etter 10-12 mnd. alder.   Og da rekker man jo ganske mange smaker hvis man begynner ved 6 mnd og gjør BLW.  Derfor ser jeg ikke noen grunn til å anbefale oppstart ved 4 mnd. pga. smakstilvenning.  Man bør heller gi en oppfordring til å gi barn variert mat når man faktisk begynner, heller enn smakløs babymat.

Jern-argumentet
Det stemmer ikke at jernlageret til babyen plutselig er helt tomt den dagen de fyller 6 mnd.  Det er store individuelle variasjoner, og lageret begynner å tømmes på denne tiden.

Men selv om det er lite jern i morsmelk er den veldig biotilgjengelig -man trenger lavere jernmengde for å få samme opptak som ved f.eks. jern fra kornprodukter, som er vanskeligst tilgjengelig.  Hvis man ville at barna skulle få mest mulig jern ville man gitt dem mør biff til første måltid.  Vår datter var alltid utrolig glad i kjøtt da vi begynte med mat -kanskje nettopp derfor?

Hvis man er bekymret for barnets jernlager går det an å måle det hos legen.  Jeg ser ikke hvorfor man skal begynne med fast føde ved 4 mnd. når de fleste barn faktisk ikke har et jernmangelproblem.

Preventive signal
Et annet viktig aspekt ved offisielle retningslinjer er at de er retningslinjer, ikke lover.  De indikerer til foreldre hva som er passende, og så tar foreldrene sine avgjørelser basert på det.

Det er litt som fartsgrenser.  Når fartsgrensa er 60, kjører man gjerne i 65.  Når den er 80, kjører mange i 90.

Tilvennings-retningslinjer er også sånn.  Nå sies det at man skal vente til 6 mnd.  Mange begynner ved 4 mnd.  Hvis man senker retningslinjene til 4 mnd er det svært sannsynlig at flere foreldre vil bruke anledningen til å begynne med fast føde enda tidligere.  Beklager, men jeg ser ingen fordeler ved å gi most banan til en 3 måneder gammel baby (ikke uvanlig da jeg var liten og 4 mnd. var vanlig tilvenningsalder).

Det er derfor viktig å beholde 6-månedersgrensen for å forhindre enda tidligere mateksponering hos utsatte barn.  Tidlig mating har sammenheng med lav utdanning hos foreldrene og fedme hos barnet senere i livet. Ikke så lurt altså.

Og til sist. Selv om det ikke finnes mye forskning på dette, så må jeg avslutte denne skolestilen med en referanse til den opprinnelige artikkelen og utsagnet jeg reagerte på: 

"Children introduced to lumpy solids after the age of 9 months ate less of many of the food groups at seven years, including all 10 categories of fruit and vegetables, than those introduced to lumpy foods between 6–9 months (P < 0.05–0.001). In addition they were reported as having significantly more feeding problems at seven years (P < 0.05–0.001)."
(Coultard et al, 2008). 

Eat that, person som mener at det ikke er så farlig å vente med klumpete mat..

Etiketter: , , ,